Uansett, så har det skjedd mye rart siden 4. oktober, men akter egentlig ikke å skrive alt sammen. Har vært en sammensetning av skole-stress, fritids-stress og musikk-stress. Merkelig at jeg er så stressa, jeg vet jo at jeg har all tid i verden, egentlig, men ligger bare i naturen å utsette ting helt til det får bein og slår meg hardt i trynet med en loff, og dermed tvinger meg til å stresse sakene i gang. På skolen har det for det meste vært prøver og terminkarakterer (noe jeg forsåvidt er fornøyd med etter det første halvåret), og litt huskonserter her og der. På fritiden har det også skjedd en del, noe hyperprivat og masse morro; blant annet Humorgalla og Ylvis III, for å få presset litt mer latter inn i hverdagen. Fin ting. Noe stort mer enn dette gidder jeg ikke skrive, latterlig kjedelig å prøve å huske ting som har skjedd. Lar underbevistheten ta seg av det, slik at det kan lage sære drømmer om musejakt og en svømmende Jim Carrey i en trang kjeller, midt i rommet et bord, midt på bordet en revolver og på den står det..? (Og, ja, jeg har fått Kaizers Orchestra-mani, og er atter en gang forelsket i et album, yey).

  Trym “Slow-poke“ Valebjørg

Reiste med buss ifra Skien på onsdag (tjuetredje) til Oslo for å ta fly til Trondheim, noe som tok hele 50 minutter. Så fulgte ca. en time i buss, og deretter å møte opp med Jørn Arne. Han viste oss til leiligheten hans (hvor vi skulle sove) og deretter tok vi en kjapp by-sightseeing, og ble litt kjent med Trondheim (jeg hadde jo aldri vært der før, tross alt). Må virkelig si at Trondheim er en av de finere byene jeg har vært i, spesiellt sammenlignet med Oslo. Er egentlig ganske sikker på at man, uten at det hadde vært rart, kunne plassert Oslo sånn ca. 10 meter under Trondheims bakkenivå, og alle hadde uten nøling sagt at det var kloakken. Uansett så dro vi på åpningskonserten den første dagen, og istedet for at jeg skal sitter å absurdiere hele konserten, så viser jeg noen uttdrag fra den via u-røret:

Åpningskonserten så omtrent slik ut:

Var en utrolig bra konsert og som prikken over i’en avsluttet hele konserten med Stonewave, et stykke jeg aldri hadde hørt før, bare hørt veldig mye om. Bare å bøye seg i støvet, jeg storkoste meg! Og i tilleg dro jeg dagen etterpå, tidlig på torsdag morgenen, sammen med Jørn Arne på den siste prøven til Trondheim Symfoniorkester, og for at jeg ikke skal absurdiere eller bruke masse tid og krefter på å beskrive den, så den slik ut:

I tilleg til to fantastiske konserter, møtte jeg på masse kjente folk. Først så møtte vi på Rolf Wallin på et kjøpesenter hvor han hadde satt opp en maskin som gjorde at man kunne sette seg i en stol, sette på seg et par hjernebølge-tingtang og komponere musikk bare ved hjelp av hjernebølger! (Jeg prøvde, det var merkelig). Jeg møtte også Ernst Viggo Sandbakk, mannen bak “Hvordan spille moderne trommesett”-bøkene, som -alle- trommiser i Norge garantert har vært innom. Sist, og garantert best, fikk jeg også hilse på Martin Marimba-tastic Grubinger, rett etter prøvene med Symfoniorkesteret. Introduserte meg og sa jeg var broren til Heming og blabla, og fikk etterhvert prøve ut trippel-køllene hans, som var utrolig skeive og utrolig tunge, er helt sykt at han klarer å spille med de. For de som ikke vet hvem Martin Grubinger er, så kan jeg si så mye som at jeg har tørrsnakket og tatt på køllene til en av verdens beste klassiske perkusjonister, og høyst sannsynlig den beste marimbaisten i verden. Hvor kult er ikke det?!

Takk for en super festival! 

  Trym “Grubinger-fanboy” Valebjørg

Denne uken hadde jeg de to første konsertene jeg har vært med på her nede; 1MDAs første offisielle huskonsert og “Symfonisk aften” sammen med Vestsiden Musikkorps i Ibsenhuset. På huskonserten var det masse bra og solide innslag; alt ifra Fiolin-sonate av Mozart til stor-mellom-lite-band med hip2bsquare. Vi klarte tilogmed å få til et slagverkensemble, egentlig en sekstett, men vi gjorde den om til en kvintett (derav navnet “stor kvint”. Tog du han?). Uansett, så begynte vi rolig huskonsert-sesongen med “Variations on Parang Chant” av Kjell Samkopf. Stykket i seg selv er ganske sært, og derfor Stor Kvint å gjøre den enda særere ved å “tolke” den på vårt eget vis (noe som blant annet innbar sokkelessen og “inga”-skriking). Jeg var også med på en eller annen småkjedelig pop-låt av Norah Jones, hvor jeg spilte trommesett – med heftige skulder-bevegelser og alt for stor innlevelse i vispingen. Vessia fremførte 5 stykker; Into the air, Symphony for Band, 5. sats av Danceries, Mendelsohn Klarinettkonsert og Clarinet Candy. Masse kjempestilig musikk, med ekle taktskifter og mongolid notasjon – gøy.

Så, jada, denne uken har vært en travel en. Men det at den har vært travel er egentlig utrolig deilig, for da kan jeg se bakover på noe jeg har jobba mye med, og se fremover på høstferie! Nå er det fredag/lørdag og jeg har fått besøk av mor, så jeg skal legge meg snart, for i morgen skal vi male trappeoppgangen min. Den skal bli hvit.

God natt, verden.

 Trym “fornøyd” Valebjørg

God natt!

Første dagene og ukene på musikklinja har vært HELT UTROLIG SUPERBRA(!) og det har enda ikke gått opp for meg at det faktisk er skole. Klassen er en dritbra gjeng og lærerne er kompetente herifra til månen og tilbake. Og i tillegg til alt dette har jeg fått Snorre “triple f” S. som lærer, og han rekker nok enda en tur til månen, mtp. kompetanse. Skolebyggene er finere enn det jeg er vant til på skolen, spesielt prestejordet-avdelingen (la oss ikke snakke om Brekkeby, selvom det er litt kult at Ibsen har gått der). Enslig-hybel-livet er også bedre enn forventet, selvom det kanskje blir litt vel ensomt til tider (Discovery er min venn). Alt i alt så kunne ikke skolen eller noe annet vært bedre enn det er nå… Eller, kunne godt fått liv i PCen min igjen, men. Får vel liv i den om ikke så lenge, håper vi. Uankjett, ny rapport kommer nok på nytt hovedkort og pc, thnx.

Trym “Superglad” Valebjørg

En blogg (av engelsk “blog”, en kortform av web log, av web, «vev» og log, «logg»), på norsk også vevlogg, er en betegnelse på en oppdatert internettside hvor én eller flere forfattere ytrer synspunkter og forteller omverdenen om det som skjer. Innleggene dateres som oftest i omvendtt kronologisk rekkefølge, og det nyeste innlegget legges da automatisk øverst på siden. Der noen weblogger er rene dagbøker for bloggskribenten, er andre mer tematisk, profesjonelt eller kunstnerisk vinklet.

Hm, ja, jeg tror jeg har forstått hva alt dette går ut på nå. Jeg setter veldig pris på kommentarer, og hvis du vil ha link til din blogg her (I wish, igjen), legger du bare igjen en kommentar, så skal jeg legge ut en link. Ønsk meg lykke til, for jeg har en følelse av at dette går rett vest.
æ

Trym “I wish” Valebjørg